I går lovte jeg dere en oppdatering på foredrag med Margreta Tveisme fra Nordahl Grieg videregående skole. Ledelsen på denne skolen mener at undervisningen skal legge vekt på det sosiokulturelle perspektivet i forhold til bruk av digital teknologi slik at arenaer for samarbeid på nettet er vesentlige i elevenes læring.
Bruken og nytten av digitale nettverk blir illustrert på en veldig fin måte i denne filmen om connectivism :)
Dette passer også bra med litteratur rundt dette med IKT i undervisningen. "Denne tenkningen innebærer samtidig at læreren tar på seg et stort ansvar for at studentene utvikler seg - det blir lærerens oppgave å se hva som skal til for å generere vekst" (Hauge, Lund, Vestøl: Undervisning i endring, 2007, s 114)
Lærerens rolle utfordres:) men fokuset vil vel alltid være best mulig læring for eleven (-selv om dette av og til er bruk av lærebok). Det betyr variert undervisning og møte med elevene - slik det egentlig alltid har vært....
Interessant video - takk for at du delte den med oss! Denne modulen bygger på de samme idealene, men selv om den gjennomføres i mindre skala. Hvordan synes du det fungerer?
SvarSlettSer at du får få kommentarer på bloggen din. Ta gjerne et initiativ for å få fart på gruppa di!
Hei Hanne
SvarSlettEnig med Kjell Atle. Videoen var interessant. Lærerens rolle har vært utfordret mange ganger - og den vil utfordres igjen... Jeg tror elevenes kontakt med verden utenfor skolen bare vil øke i fremtiden - også på måter vi ikke er helt forberedt på i dag.
Etter å ha lese det du skriv om det sosiokulturelle perspektivet på Nordahl Grieg Vgs ser eg for meg dei tre klasseromma (det tradisjonelle, det konstruktivistiske og det sosiokulturelle), og er i stor grad enig i at det digitale passar godt med eit sosiokulturelt læringsperspektiv under forutsetning av at det inngår som ein heilhet og ikkje som ein eigen, adskilt, digital del del. Læring i samhandling med andre kan jo også skje på andre arenaer enn den digitale.
SvarSlettSamtidig tenker eg jo at mange av dei elementa ein finn i det sosiokulturelle perspektivet på mange måtar også er nyttig når ein skal tenke organisasjonslæring.
Dette gjeld særlig synet på læring som situert, (...) altså at den må forstås lys av de forhold den foregår under, og de arbeidsmiljøer vi lærer i og sammen med” (Eirik J. Irgens, 2007: 48). Læring kan her forstås som deltagelse i et fellesskap, som praksis, som identitetsskapende og som meningsgivende jf komponentene i Wengers sosiale læringsteori. Følger vi dette perspektivet kan skolen som organisasjon betraktes som et identitetsskapende og meningsgivende fellesskap hvor organisasjonsmedlemmene lærer i et samhandlende fellesskap.
Var litt kjapp på send-knappen i stad. Er nemlig ganske interessert i det sosiokulturelle læringsperspektivet og situert læring og mener det har mye å tilby når det gjelder det pedagogiske arbeidet med elevene, men også organisasjonsutvikling.
SvarSlettEn hovedinnvending mot det ”tradisjonelle klasserommet” er jo ofte det at pensum er dekontekstualisert på den måten at det er fjernet fra en større sammenheng. I følge det situerte læringssynet kan man ikke se læring løsrevet fra den praksisvirkeligheten som eleven befinner seg i (Grønbæk Hansen: 2000). Skolen bør etter min mening ikke være et kontekstfritt rom, og en viktig oppgave for skoleledelsen i denne sammenheng blir å legge til rette for at situert læring kan finne sted slik at læring blir meningsfull for elevene. Dette innebærer at man lærer fordi det skal brukes til noe, ikke med en begrunnelse som ikke går utenfor skolens rammer. Det sosiokulturelle læringsperspektivet gir en nyttig plattform for å bygge videre på en slik læringsprosess.