Men det virtuelle kan ikke erstatte det virkelige....

Som dere sikkert har forstått er jeg pro tekno - men det er noe den virtuelle verden virkelig ikke kan erstatte - og det er den læring som skjer ved ekte hands on undervisning og læring.


Hva er vel ikke større enn mestringsfølelsen når du har bygget din egen propellbil og du ser den fyker av gårde bortover bakken:)


I forbindelse med Forskningsdagene inviterte NTIO og andre barn og unge til forskningstorg i Drammen der de bl.annet skulle bygge sin egen propellbil.

Konsentrasjonsevnen og interessen var på topp blandt de i overkant av 100 barna som møtte opp.




På bildene ser du fornøyde barn og på bildet nederst ser du leder av NITO Buskerud (oi - det er jo meg, jo) som instruerer i kapping av kopperaksling og som samtidig snakker om varmeutvikling i metaller .....

Framtidas skole i en digital virkelighet

I går lovte jeg dere en oppdatering på foredrag med Margreta Tveisme fra Nordahl Grieg videregående skole.

Ledelsen på denne skolen mener at undervisningen skal legge vekt på det sosiokulturelle perspektivet i forhold til bruk av digital teknologi slik at arenaer for samarbeid på nettet er vesentlige i elevenes læring.

Bruken og nytten av digitale nettverk blir illustrert på en veldig fin måte i denne filmen om connectivism :)

Dette passer også bra med litteratur rundt dette med IKT i undervisningen. "Denne tenkningen innebærer samtidig at læreren tar på seg et stort ansvar for at studentene utvikler seg - det blir lærerens oppgave å se hva som skal til for å generere vekst" (Hauge, Lund, Vestøl: Undervisning i endring, 2007, s 114)

Lærerens rolle utfordres:) men fokuset vil vel alltid være best mulig læring for eleven (-selv om dette av og til er bruk av lærebok). Det betyr variert undervisning og møte med elevene - slik det egentlig alltid har vært....

NDLA landssamling i Bergen

Læremidler på nett må være mer enn en digitalisert lærebok. Dette er et av hovedmålene til NDLA. De teknologiske mulighetene er der, det er bare opp til oss å utvikle gode verktøy for bruk.

Men hva kan nettet som ikke boka kan? Jo vi kan lenke og dypdykke det som for noen er interessant stoff men som for andre kan være for avansert, vi kan bruke animasjoner og ha interaktive oppgaver og spill.

Dette er vel og bra og ganske tradisjonelt og kjennt nå, men vi har også flere muligheter:)

NDLA lanserer nå snart et samskrivingsverktøy i etherpad, et notatverktøy, en annoteringsmulighet, en delingstjeneste og en mulihet via login til å designe eget brukergrensesnitt. Dette gir både lærer og elev eierskap til sidene og vil kunne være med og øke læringspotensialet.

Vi må sette læringsverktøyet inn i en sosial kontekst - noe som for oss digitale innvandrere er vanskelig å forstå, men som for de digitalt innfødte er helt naturlig.

Her er det helt klart mange muligheter framover, vi må bare prøve å se utenfor våre egne referanserammer og ta ibruk de mulighetene den nye teknologien gir oss - utfordringen er vår!

I morgen skal vi ha foredrag om framtidas skole i en digital virkelighet (Margreta Tveisme, Nordahl Grieg videregående skole) og en paneldebatt rundt temaet Digital didaktikk - hva skal framtidas skole være - utfordringer ift elevens og lærernes kompetanse. Midt i blinken for denne bloggen - jeg gleder meg, og skal rapportere til dere. Stay tuned :)

Forresten håper du likte bildet - tatt med iphone - postet rett på facebooken min og derifra og hit. I like:)

Bredbånd på skolebussen

Når mer og mer av undervisningen og elevens læringsarbeid blir avhengig av nettløsninger LMSer, NDLA etc er det enkelte politikere hos oss (i Buskerud) som spør seg om ikke det da også er rett og rimelig at elever med lang reisevei også skal få tilgang til nett på skolebussen. Enten ved netttilgang i bussen eller ved at elevene får et eget mobilt bredbånd.

Ikke en ulogisk tanke - dyrt antagelig, men skal elevene bruke denne tiden på bussen konstruktivt bør de jo ha mulighet til å få gjort lekser, lest til prøver, gjort ferdig en innlevering..... alt dette som har gjort lang reisevei litt mer meningsfylt for så mange elever opp gjennom tidene.

Lektor Tørdal møter de digitalt innfødte

Sitter nå på konferanse i regi av Renatesenteret og hører på Professor dr.polit. Arne Krokan ved NTNU foredra om dette temaet:)

De digitale innfødte - er de så annerledes enn oss andre? Hvordan tenker og handler de digitalt innfødte for å oppnå det de ønsker seg - ved å tenke (for oss) nytt. Kan skolen bruke tradisjonelle læringsteorier og "bare" gjøre dette digitalt - dvs digitale bøker, digitale klasseron, lærerstyrt undervisning?

Arne krokan mener at dette blir feil. De unge utvikler i dag et annet mønster i hjernen - et digitalt mønster:)
Det betyr at digitalisering uten å endre arbeidsprosesser gir ikke den digitalt innfødte noe mer læring.

Så hvordan skal man da kunne digitalisere læringsprosesser? Hvordan skal skolen kunne takle denn utfordringen? Her trengs det mer forskning, mener Krokan.

Verden er i endring - er egentlig skolen det?

Er kompetanse nok?

Enig med Mixmaster - vi kan ikke lenger spørre om IKT kan brukes for å fremme læring, men vi kan fremdeles spørre hvordan!

Hvordan kan IKT brukes i læringsfrmmende arbeid? Holder det da at lærer er kompetent? Eller stiller det noen krav også videre opp i systemet?

Jeg tror vel at en forbilledlig ledelse også kan skape en kultur i kollegiet ved å være synlig også på de digitale arenaene. På denne måten kan ledelsen påvirke både elev og læringssyn og gi tips og ideer til hvordan læreren skal kunne utnytte IKT-ens potensiale til læringens beste :)

Holder det da at skoleledelsen er digitalt kompeten? Eller bør en skoleldelse kanskje være digitalt avansert?

Digital kompetanse

Et sentralt begrep innenfor diskusjonen rundt IKT i skolen. Hva er egentlig digital kompetanse. Når kan en si at en elev er digital kompetent eller, kanskje mer relevant, en lærer?

Ola Ersta kommer, i boka Digital kompetanse i skolen - en innføring, med følgende definisjon: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.

Undersøkelser gjort i den videregående skolen i Nord Trøndelag (presentert på samling av Kjell Atle Halvorsen) peker på sammenhenger mellom Lærerens Digitale kompetanse (som beskrevet over med ferdigheter, kunnskaper og holdninger) og opplevelse av læring i klasserommet. De lærerne som opplever seg selv som kompetent ser muligheter for økt differensiering og økt læringsutbytte ved hjelp av digitale medier, og omvendt. De lærerne som rapporterer om problemer i klasserommet pga pc-ene ser ut til å være de med lavest kompetanse på området.

Lærerundersøkelse fra den videregående skolen i Buskerud (fra mai 2010) gjennomført av HiBu tar også for seg bruken av IKT i undervisngen. Under pkt 6 i funn i undersøkelsen står det blant annet "Vi kan kanskje si det slik at lærerne ser at IKT kan skape nye muligheter for læring."
Er dette noe først og fremst de digitalt kompetente lærerne ser, mon tro, eller er det også slik at de mindre digitalt kompetene lærerne ser at det ligger et potensiale her?